Salgssjef fortviler over monopol i bredbåndsbransjen: – Det har vært et mareritt for salgssenteret

I løpet av de siste tre årene har bredbåndsbransjen vært gjennom store endringer, og fokuset har gått fra gammel til ny teknologi i rekordfart. Særlig etter at Telenor besluttet å legge ned kobbernettet.

Det har de mindre konkurrerende tilbyderne av internettilgang og TV-tjenester fått kjenne på.

– Endringen har nok vært smertefull for mange organisasjoner, og vårt salgssenter er intet unntak. Det har vært et mareritt med budsjetter som har vært vanskelig å nå, i kombinasjon med produkter som ikke lengre var konkurransedyktige, sier salgssjef i NextGenTel, Michael Mohammedi, til SALG24.

Salgssjefen forteller at pandemien kom som en ytterligere katastrofe i den allerede vanskelige perioden, og at tiden var inne for å legge en ny strategi.

– Vi skjønte at de neste årene kom til å gå med på å lede under endring. Personlig synes jeg endringsledelse er noe av det vanskeligste jeg har gjort. Både jeg og selgerne mine har vært nødt til å omstille måten vi jobber på, og som vanlig oppleves alt utenfor komfortsonen smertefullt.

Må avvise kundene

I midten av 2020 lanserte NextGenTel Trådløst Bredbånd. Da gikk store deler av jobben med på å forvalte egen kundebase, og migrere dem over på fremtidens teknologi – fiber og trådløst bredbånd.

Til tross for oppgradering og omstrukturering, ventet det flere utfordringer for mindre bredbåndsleverandører i Norge. I dagens marked er det Telenor, Telia og Altibox-partnerskapet som sitter på tronen. Disse aktørene kontrollerer til sammen over 80 prosent av infrastrukturen for fast bredbåndsaksess og i tillegg alle mobilnettene.

Telenor beskyldt for å fare med løgn for å stjele konkurrentens kunder

De nevnte aktørene er vertikalt integrerte, som vil si at de både kontrollerer infrastrukturen og leverer sine egne internett- og TV-tjenester på denne. Det gjør kampen om kundene nærmest umulig for konkurrerende tjenestetilbydere.

– Pandemien gjorde noe med bevisstheten til kundene. Flere ble plassert på hjemmekontor, og interessen for internett, pris, og hastighet økte blant befolkningen. For oss som jobber med salg var det ensbetydende med økt etterspørsel hos oss, men samtidig tvinges vi til å avvise kundene, sier han og fortsetter:

– Mer enn 50 prosent av kundene får daglig dette svaret: «Her er det monopol, og du kan dessverre bare forholde deg til dagens leverandør».

En fastlåst konflikt

Dette har fått selgerne i NextGenTel å stille noen spørsmålstegn.

– Vi lurte på hvorfor det er monopol? Hvorfor 89 prosent av norske husstander har samme tilbyder på nett og TV? Hva er det som skjer med prisene om dagen, og hvorfor øker de opptil flere ganger i året? Sannheten er at når vi ser på lokale områder, er valgfriheten i praksis fjernet. Dermed eksisterer det en monopolsituasjon med høye priser.

Mohammedi mener konflikten mellom Altibox og TV 2 er et godt eksempel på hvorfor et monopol ikke er bra for kunden.

– Etter flere måneder i en fastlåst konflikt, sitter fortsatt en halv million kunder uten å kunne se på de kanalene de vil.

Det er Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) som står bak markedsreguleringene av sektoren elektronisk kommunikasjon (ekom) i Norge. Nkom kan pålegge dominerende tilbydere særskilte forpliktelser, og reguleringene skal forhindre misbruk av markedsmakt, samt sikre at mindre tilbydere kan være konkurransedyktige.

– Når kobbernettet blir byttet ut, og da særlig med fiber, opplever kunder i større grad enn før at de ikke lenger kan velge tjenesteleverandør selv, og kundene oppfatter dermed at det har oppstått en monopolsituasjon der de bor, sier seniorrådgiver i Nkom, Daniel Hegland til SALG24.

Prisforskjeller

Han opplyser om at blant annet NextGenTel i liten grad har bygget ut fiber selv, men at de har mulighet til å betale for tilgang hos Telenor for å levere sine tjenester via deres fiber-infrastruktur.

– NextGenTel spør seg hvorfor prisene på bredbåndsmarkedet stadig stiger. Har du et svar på det?

– Det er ingen tvil om at det er høye abonnementspriser på bredbånd i Norge sammenlignet med eksempelvis Sverige. Dette med prising er imidlertid ganske komplekst, og det er flere faktorer som i noen grad kan forklare prisforskjeller i ulike markeder. For eksempel er nivået på statsstøtte til utbygging av bredbånd i Norge historisk sett mye lavere enn i Sverige, og investeringen her har blitt overlatt til kommersielle aktører, svarer han.

Videre forklarer han at bebyggelsen i Sverige er mer sentralisert enn i Norge.

– I Norge har vi en høy andel villaer, og bebyggelsen er mer spredt utover vårt langstrakte land. Dette gjenspeiles i utbyggingskostnader og dermed prisene i markedet.

Likevel er det et ønske om mer konkurranse i markedet, og et flertall på Stortinget har nylig etterlyst det samme.

– Nkom og tilsvarende myndigheter i andre europeiske land har primært drevet med såkalt asymmetrisk regulering. Det vil si at vi gjennom analyser har utpekt en eller flere aktører med sterk markedsstilling på nasjonalt nivå. I bredbåndsmarkedet har Telenor gjennom mange år vært utpekt til å ha sterk markedsstilling, og dermed vært pålagt forpliktelser om å tilby tilgang for andre leverandører.

– Ikke ok

Ny ekom-lov har vært på høring, og når denne blir vedtatt, vil den åpne for muligheten til såkalt symmetrisk regulering. Det betyr i korte trekk større handlingsrom til å regulere alle aktører med infrastruktur i områder med liten eller ingen sannsynlighet for utbygging av konkurrerende infrastruktur.

– Det er imidlertid for tidlig å si noe konkret om vurderingskriteriene som skal legges til grunn for systematisk regulering, sier Hegland.

– Det blir veldig spennende å følge med på dette framover. Vi går mot en regulering – det er jeg helt overbevist om. Sånn det er nå, er i alle fall ikke ok, sett fra kundens perspektiv, avslutter salgssjefen i NextGenTel.

Telia vokser mest i bedriftsmarkedet