Marthe vil bli toppleder: – Kjipt at jeg må forberede meg på diskriminerende holdninger

Marthe Fremgård studerer Markedsføring og ledelse ved Universitetet i Agder, og har klare ambisjoner om å kapre lederstillinger i fremtiden. Men med drømmen følger også forventninger om kjønnsdiskriminering.

Fremgård har tidligere erfaringer som bekrefter at man som ung kvinnelig leder i en bedrift må tåle å ta imot kjipe, nedlatende kommentarer. Dette tar hun også et oppgjør med på sin private LinkedIn-profil:

««Jøss, du er ikke så blond og dum som du ser ut». Nei vel, og på hvilken måte er dette et kompliment å gi meg som leder tenkte jeg da jeg fikk høre dette for noen år tilbake. Provosert. «Når du ser forbi den pratsomme og fjollete jenta så er ho faktisk veldig flink». Frustrert».

Slik innleder hun posten som har fått hundrevis av mennesker til å reagere.

– Jeg er 24 år i dag, og var relativt ung da jeg overhørte disse kommentarene. I starten var det vanskelig å skjønne hvor seriøst det var, og jeg var kanskje litt mer uvitende på det tidspunktet. Jeg tror ikke nødvendigvis det var vondt ment, men at den måten å snakke på fortsatt eksisterer synes jeg bare er veldig trist, sier Fremgård til SALG24.

Da det gikk opp for henne at det var kjønnsdiskriminering hun ble utsatt for, kom frustrasjonen. Og den har bygget seg opp over tid.

– Prioriterer familieliv

Videre i innlegget skriver hun følgende:

«Dette er bare et knippe av noe jeg vil påstå er kjønnsdiskriminerende tilbakemeldinger jeg dessverre har fått. Er jeg nødt til å skaffe meg tykkere hud og breie albuer bare fordi jeg er jente med ambisjoner om ledelse? Eller har jeg bare vært uheldig i starten av mitt arbeidsliv?»

Som et resultat av frustrasjonen har hun sammen med en studievenninne valgt å skrive en bacheloroppgave med tema «Hvorfor blir ikke kvinner toppledere?»

Kathrine har fått nok av kjønns-diskriminering i tech-bransjen

– Har dere funnet noen konkrete svar på dette spørsmålet?

– I en rekrutteringsprosess er det vanlig at man benytter seg av nettverk og bekjentskap. Er det allerede mange menn i ledelsen er det fort gjort at det fortsetter sånn, uten at det nødvendigvis ligger kjønnsdiskriminerende tanker bak det, svarer hun.

Ifølge CORE Topplederbarometer er det kun 14 prosent kvinner som er administrerende direktører i de 200 mest lønnsomme bedriftene i Norge.

– Denne skjevfordelingen viser heldigvis at mange kvinner velger det bort for å prioritere familieliv, og at de heller søker seg til stabs- og mellomlederstillinger. En vesentlig del av oppgaven vi skriver handler jo nettopp om å finne ut i hvilke grad kvinner ikke får topplederstillinger, eller om det rett og slett er fordi de ikke har lyst på det.

Fremgård er glad for at undersøkelser tyder på at det er andre faktorer enn kjønnsdiskriminering som gjør at kvinner ikke blir toppledere.

– Blond og ler høyt

Når det er sagt, bekrefter kommentarfeltet på 24-åringens LinkedIn-post at hun deler opplevelsen av diskriminering med flere medsøstre i næringslivet.

– Det som frustrerer meg mest er at det er et bestemt type utseende som går igjen blant de som kjenner seg igjen i innlegget. Det er spesielt jenter som liker å stelle seg. Er du blond, prater mye og ler høyt, så blir det dessverre lagt til noen ekstra fordommer, også virker det som man i større grad tillater seg å slenge diskriminerende kommentarer til disse jentene.

– Hva kan vår generasjon gjøre for å bli kvitt disse etablerte holdningene?

– Vi må sørge for å ha det under radaren til enhver tid. Vi må aldri slutte å ta plass og kjempe kampen vår, selv om vi heldigvis har kommet ganske langt når det gjelder likestilling i Norge. Men det er kjipt å tenke på at jeg må forberede meg på diskriminerende holdninger fordi ambisjonen min er å få en lederstilling.

– Skal kunne tulle

Hun innrømmer at hun ble overveldet over responsen på innlegget, og at alle tilbakemeldingene har vært utelukkende positiv.

– Det blir jeg glad for å se. Det betyr jo bare at alle synes det er positivt å ha fokus på dette. Men så er det strukturelle ting, fraser man bruker, og væremåter som ligger dypt i oss – som det er vanskelig å endre på kort sikt.

– Hvordan hadde du reagert om du opplevde noe lignende igjen?

– Jeg hadde satt ned foten med en gang, og aldri tillat det. Men så er det jo en hårfin balanse, for det er jo ikke meningen at man skal være så politisk korrekt at man ikke skal kunne tulle eller ha litt humor heller, sier hun og avslutter:

– For min del har dette blitt en hjertesak, og jeg kommer alltid til å gi beskjed hvis jeg opplever at noe lignende skjer igjen. Det håper jeg kan være med på å øke bevisstheten og gjøre det lettere for andre kvinner å stå opp for seg selv.

Vivian ble utfordret på å være alenemor og jobbe med salg: – Det vokste en faen i meg