Denne ordningen skal styrke seriøsiteten i bransjen: – Det hender vi må gi advarsler
34 aktører har nå fått stempelet «Godkjent Callcenter». Leder av Callcenternemnda, Camilla Forgaard Rukin, mener likevel at ordningen kan forbedres.
Salg24 snakket sist med Rukin i august i 2021. Da hadde 31 callsenter i Norge fått verifikasjonsstempelet på seg. Nå har antallet steget til 34, i tillegg til at Callcenternemnda har en søknad inne til behandling.
– Det pågår et arbeid for å gjøre ordningen enda mer kjent. Vi ønsker at enda flere skal vite at den finnes. Utviklingen har vært positiv, men vi jobber fremdeles med dette, sier Rukin.
Hensikten er å stille høyere krav til callsentrenes virksomhet. For å bli godkjent må hver aktør dokumentere at de holder seg innenfor et sett med grunnleggende regler.
– Det å bli godkjent er en ganske kjapp og effektiv prosess hvis de som søker har lagt ved all relevant informasjon. Noen ganger mangler det kanskje en opplysning eller to, men det er en god mengde å holde styr på. Så det er ikke uvanlig. Vi har en søknad inne nå, og den vil bli godkjent ganske snart.
Noen hopper av
Samtidig opplever de også at noen som har hatt stempelet, ikke lenger ønsker det. Det kan være flere grunner til dette, og som regel handler det ikke om noe dramatisk, ifølge Rukin.
– Det er en god del callsentre som har vært godkjent, før de ikke lenger vil være det. Jeg vet ikke om dette er knyttet til såkalt «døgnfluevirksomhet», og jeg har heller ikke inntrykk av at det er noe som nemnda har gjort feil de gangene det har skjedd. Det kan nok være mange ulike årsaker til at noen trekker seg. For eksempel at de kun har inngående virksomhet, og at de kun betjener én oppdragsgiver. Da er ikke lenger hensikten med å være godkjent så stor, og markedsføringsfordelen forsvinner.
Ingen klager
Callcenternemnda har også et eget klageorgan. Hvis noen av callsentrene føler seg urettferdig behandlet av nemnda, kan de melde fra her.
Så langt har de ikke hatt en eneste sak til behandling, noe Rukin er fornøyd med.
– Klageorganet skal tilby en form for sikkerhet til dem. Den som blir utsatt for urettmessig behandling skal ha mulighet til å klage, for eksempel hvis de får sitt godkjenningsstempel inndratt. Det har derimot ikke skjedd enda. Jeg synes det er et godt tegn at vi ikke har hatt noen saker der enda, fordi jeg tror det betyr at aktørene forstår det og tar det til etterretning når de blir påført sanksjoner. Så kan det jo også være fordi noen ikke gidder å melde fra, men i det store bildet er ikke dette noe negativt.
Slike sanksjoner kan gis til de som for eksempel ikke oppfyller krav i tilknytning til skattelovgivning eller regnskap. Dersom Callcenternemnda mottar tips om noen som ikke driver i tråd med regelverket, går de i dialog med de det gjelder.
– Da skal de få en mulighet til å forklare seg, og vi kommer frem til en løsning. Enten har de brutt en regel, eller så er feilen forekommet av noe smårusk som er enkelt å rydde opp i. Da ber vi om en bekreftelse senere på at dette er løst. Dersom de ikke etterkommer pålegg om å rette opp i ting, kan vi gi ut en advarsel. Og det har forekommet. I verste fall kan vi suspendere dem fra å være et godkjent callsenter frem til de har gjort de nødvendige tiltakene.
Callcenternemnda har også årlig kontakt med forbrukertilsynet. De overleverer klagestatistikk, men den grundigste statistikken kommer fra callsentrene selv.
– Statistikken fra forbrukertilsynet siles ikke, så alle klagene som står der er ikke berettiget. Det mest interessante for oss er saker som de har sett på som viktig nok til å ta inn til behandling. De godkjente aktørene skal også hvert år sende en oversikt til oss med klager de har fått inn.
